Maneter

Maneter er havlevende dyr som hører til gruppen nesledyr eller kammaneter, preget av en gelatinaktig kropp. De vanligste artene i Norge er rød og blå brennmanet, samt den ufarlige glassmaneten. Maneter brenner med nesleceller for forsvar og jakt, men det finnes også kammaneter som ikke brenner og bruker klebeceller. De er viktige deler av økosystemet, men kan også være til nytte, for eksempel innen medisinsk forskning.

Fysiske kjennetegn

• Sammensetning: Består av rundt 95-97 % vann og har en geleaktig, skålformet kropp.
• Fravær av organer: Har ikke hjerne, sentralneversystem eller organer som i andre dyr.
• Nesleceller: Nesledyr har nesleceller på tentaklene som brukes til å lamme eller drepe byttedyr og til forsvar, noe som gir den brennende effekten.
• Kammer hos kammaneter: Kammaneter har ikke nesleceller, men bruker sine åtte kammer med flimmerhår for bevegelse og etsende klebeceller for jakt, noe som får dem til glitre i forskjellige farger.

Vanlige Maneter i Norge:

• Rød brennmanet: Stor, rødlig manet med lange tentakler som gir smertefulle brannsår.
• Blå brennmanet: Mindre og en mildere slektning av den røde, ofte med blålig farge.
• Glassmanet: En gjennomsiktig, ufarlig manet som også kalles «månemanet».

Kronemanet: En dypvannsart som kan svømme til overflaten om natten og har tykke brenntråder.

Liv og levesett

• Plankton: Maneter er plankton som driver med havstrømmene.
• Vertikalbevegelse: Selv om de ikke kan svømme mot strømmen, kan de bevege seg opp og ned i vannsøylen.
• Livssyklus: Mange maneter, som stormanetene, har en livssyklus som inkluderer seg et fastsittende polypp-stadium før det kjønnede, frittlevende medusestadiet (maneten).
• Rovdyr: De er rovdyr som livnærer seg av små krepsdyr og fiskelarver.

«Manetår» og bestandsendringer

• Masseforekomster: Store opphopninger, eller «manetår», oppstår ved at maneter samles i «bakevjer» i bukter eller ved strender.
• Værsystemer og strømmer: Kan føre til opphopninger på stranden eller til at de plutselig dukker opp, selv om de egentlig har trukket seg ned i dypere, kaldere vann.
• Ulike typer: Det er en øking i «blå brennmanet» i norske farvann, noe som påvirker badelivet.

Skrevet av Tony

Svein